I fjor besøkte min familie og jeg Zoologisk museum på Tøyen.

Første etasje var brukt til utstillingen «Kan vi tilgi Darwin?» Det var som kjent 200 år siden Charles Darwin ble født, og 150 år siden hans bok «On the Origin of Species…» ble utgitt, og dette ble markert i museer over hele verden.

Darwins lære og evolusjonslæren blir fra begynnelsen av utstillingen fremstilt som en motsetning til skapelsesberetningen i Bibelen.

Ideen om gradvis utvikling gjennom millioner av år blir satt opp mot at Gud skapte jorda i løpet av seks dager.

Her er det vel meningen at mikroskopet skal symbolisere evolusjonslæren, selv om det i større grad gir assosiasjoner til forskning og vitenskap. Det er riktig at evolusjonslæren ikke stemmer overens med Bibelen, men det er ikke noen motsetning mellom Bibelen og mikroskopet eller vitenskap. Denne billedbruken er manipulerende på samme måte som å illustrere at Bibelen og Darwin er motsetninger ved å sette et bilde av Darwin opp mot et såpestykke, for å antyde at han var urenslig.

Darwins læres moralske implikasjoner feies under teppet når den omtales som verdinøytral, som om den er forenlig med hvilke verdier man enn måtte ha.

Det som kjennetegner evolusjonslæren er ikke at «livsformer utvikler seg og endres over tid», men at ingenting ble til noe som eksploderte og frembrakte materie, grunnstoffer og stjerner og planeter, at liv har oppstått fra ikke-levende materiale, og at encellede organismer har utviklet seg til dyr og mennesker.

Dyr tilpasser seg miljøet de lever i, slik at «naturlig utvelgelse» fører til variasjoner og nye arter innen samme dyreslag. En mer presis term for dette, er «tilpassing». Evolusjonister kaller det for «evolusjon», men det er misvisende, fordi ideen om at mikroorganismer har mutert og utviklet seg til alt levende også kalles for evolusjon.

Å «akseptere» at «livsformer utvikler seg og endres over tid» er absolutt ikke ensbetydende med å anerkjenne Darwins evolusjonslære, heller ikke betyr det å forkaste evolusjonslæren at man på noe vis forkaster vitenskap.

Utstillingen sammenfatter Darwins lære slik:

Premiss nr.1: Arv.

Premiss nr.2: Variasjon.

Zebraer med forskjellige typer striper er et av utallige eksempler på variasjoner innen samme dyreslag.

Premiss nr.3: Kampen for tilværelsen.

Premiss nr.4: Naturlig utvalg.

Konklusjon: Arter forandrer seg.

Er noe av dette i strid med Bibelen? Er arv i strid med Bibelen? Nei. Variasjon? Nei. Hva med kampen for tilværelsen, er det i strid med Bibelen? Nei. Da er vel naturlig utvalg det? Nei. Men konklusjonen er vel i strid med Bibelen? Nei.

Alle premissene bygger på vitenskapelige observasjoner, og konklusjonen er korrekt. Betyr det at evolusjonslæren og Bibelen ikke er i strid med hverandre? Nei, det betyr ikke det. Dette som har blitt så ryddig presentert, med fire premisser og en konklusjon som sier at «arter forandrer seg», beskriver nok en gang tilpassing – ikke evolusjon.

Til slutt i konklusjonen forsøker utstillerne tilsynelatende å snike den ekte evolusjonslæren ned i handlekurven, når de føyer til: «Darwin mente at alle organismer hadde et felles opphav tilbake i urtiden.» Men de vil vel ikke endelig legge fram sine beste argumenter for hvordan dette kan ha skjedd? Nei. Katta forblir i sekken, hvor den kikker nysgjerring opp på de neste eksemplene på tilpassing…

Det legges ikke fram beviser for at de forskjellige finkeartene utviklet seg fra verken fregattfugler, papegøyefisk eller sjøagurker eller noe annet enn...

...finker, heller ikke noe som motbeviser at alskens ulike erlearter stammer fra...

...erler, og meiser fra...

...meiser.

Utstillerne setter evolusjonslæren opp mot Bibelen, og så kommer de med slike pip-pip argumenter. Hva er det de indirekte sier?

Tro ikke at det som står i Bibelen er sant! Tro ikke på Jesus! Hør da, disse to meisene kvitrer jo helt forskjellig! Og du som tror på Jesus, innrøm at du kan høre forskjell på disse meisene, og la kvitringen ryste din tro!

Absurd.

Videre demonstrerer de et kroneksempel på ekvivokasjon, ved å fremstille beviser for tilpassing som evolusjon i den betydning av ordet som begrenser seg til variasjoner og nye artsdannelser innen samme dyreslag, mens de i andre seksjoner av utstillingen snakker om evolusjon i den betydning som omfatter utvikling fra mikroorganismer til mennesker. Slik forsøker de å manipulere utstillingens besøkende til å tro at beviser for tilpassing er beviser for mikrobe-til-menneske evolusjon.

Illustreres ikke noe som er typisk for evolusjonslæren? Joda.

Dette er evolusjonslæren slik vi kjenner den. Hvem har tegnet den tegningen, da?

Den tyske zoologen Ernst Haeckel var en svært dyktig tegner, og brukte disse evnene til å fabrikere beviser for evolusjonslæren. Han forfalsket bilder av fostre for å få det til å se ut som om menneskefosterets utvikling gjengir fasene i menneskets påståtte evolusjonshistorie (amøbe-orm-fisk-amfibie-div. pattedyr-menneske). Svindelen ble tidlig grundig avslørt. Likevel har Haeckels lære og hans forfalskninger blitt reprodusert i lærebøker og oppslagsverker i over hundre år.

Klikk her for å lese mer om Haeckels embryologilære.

Darwin var også meget opptatt av embryologi. I «Origin of Species» er ordet «embryo» brukt 42 ganger, «embryos» 14 ganger, «embryology» 11 ganger, «embryological» 6 ganger, og «embryonic» 20 ganger. Han var av den oppfatning at embryologien er i besittelse av de overlegent sterkeste argumentene for evolusjon.

«Embryology is to me by far the strongest single class of facts in favor of change of forms (...)». (Origin of Species)

Haeckel var en bedrager og Darwin visste kanskje ikke bedre. Menneskets fosterstadier er unike, med en tydelig hensikt og uten unødvendige prosesser. Mennesket er definitivt et menneske i alle dets fosterstadier.

Kreasjonisme oppstod selvsagt ikke som en reaksjon på evolusjonslæren. Kunnskapen om at Gud har skapt jorda har vært vel kjent opp igjennom menneskets historie, og holdt i hevd av bl.a. Jesus og Moses. Evolusjonslæren, derimot, begynte å bre om seg først mot slutten av 1700-tallet.

Akkurat som i begynnelsen av utstillingen, forsøkes det å fremstille vitenskapen og evolusjonslæren som allierte, og det å tro på «en guddommelig skapelse» som ensbetydende med å forkaste vitenskapen.

Til nå har vi sett misrepresentasjon av evolusjonslæren, ordmagi rundt ordet evolusjon og en fantasitegning av zoologen og bruktbilselgeren Ernst Haeckel – og her vises et bevisst forvrengt og svartmalt bilde av kreasjonisme. Da er det paradoksalt at det snakkes så høyt om «halvsannheter, selektiv billedbruk og bildemanipulasjon».

Hvis man googler f.eks. «creation» eller «creationism», tar det brøkdelen av et sekund før nettsidene til Answers in Genesis, Creation Ministries International og Institute for Creation Research dukker opp blant de første søkeresultatene. Alle disse kan tilby en mengde gode vitenskapelige artikler, bøker og dvd'er. Så det er ikke vanskelig å finne litteratur som er representativ for kreasjonisme. Det er mye vanskeligere å grave fram en slik obskur saudiarabisk finansiert tyrkisk-amerikansk bok (jeg fikk dessverre ikke noe godt bilde av den, pga gjenskinn i monteret).

Det siktes til Bibelens og evolusjonslærens motstridende tidslinjer. Mer om bakgrunnen for konflikten finner du her.

I begynnelsen av utstillingen skrives det: «Tanken om en gradvis utvikling gjennom millioner av år står i motsetning til enkelte religiøse ideer, for eksempel at jorda ble skapt på seks dager.»

Det er riktig at den religiøse ideen om gradvis utvikling gjennom millioner av år, står i motsetning til Bibelens skapelseshistorie. Rev. Michael Roberts legger stor vekt på å preke om «millioner av år» i sin krigføring mot de som tror på det som står i Bibelen:

«My primary aim is to demonstrate the age of the earth, or rather the vast age of the rocks. ... for the simple reason that if the earth is more than 50 000 years old Biblical literalism is a dead duck. ... If I can persuade someone that the earth is at least a million years old I consider the war to be won.»

Geologisk museum var nok mitt favorittmuseum da jeg var barn og bodde i nærheten. Men jeg synes forkynnelsen der bærer preg av hjernevask...

Henry Gee, Tolkien-entusiast med doktorgrad i zoologi fra Cambridge, har minnet oss om at: «Faren for vitenskapsmenn er at de skal tro på hypen, at de faktisk er sekulære prester i besittelse av sannheten med stor S, den 'sannhet som kan vites'.»

Læren om millioner og milliarder av år baserer seg på en antakelse om at alle geologiske prosesser må ha foregått med samme hastighet i fortiden som i nåtiden. Dette er en snedig læresetning som vil utelukke bl.a. syndfloden som forklarende faktor innen geologien.

Evolusjonistenes hovedargument for sitt tidsperspektiv – radiometrisk datering – bygger på denne læresetningen. Kreasjonister har påvist at den ikke holder vann og at konvensjonell radiometrisk datering er et synkende skip.

Mutasjoner kan ikke forklare den økningen av genetisk informasjon som kreves for evolusjon, men fører tvert imot til degenerering.

I løpet av de siste årene har det vært mye snakk om genetikk. Vi skal se litt under overflaten på det temaet også – først grunnleggende informasjon om gener og mutasjoner, og deretter litt fakta om fugler og fjær.

Mendels arvelover, kunnskap om arveanlegg i kromosomer og om DNAets oppbygning, og kartleggingen av menneskets genom er milepæler også for kreasjonister og utgjør et kunnskapsmessig grunnlag som både kreasjonister og evolusjonister baserer sin forskning på. I tillegg til det vi allerede har fordypet oss i, er det på sin plass å stoppe opp og se nærmere på Australopithecus og «Ida».

I motsetning til hva mange evolusjonister påstår, kan ikke fossile funn gjelde som beviser for evolusjonslæren. Evolusjonisten Thomas H. Huxley forklarte for sine kollegaer i Geological Society of London at et fossil som kan tolkes som en overgangsform kan sies å være «fakta i favør av evolusjon, ettersom det viser et mulig forløp hvor evolusjon kan ha funnet sted», men advarte om at «en slik form kan ikke, i seg selv, bevise at evolusjon har funnet sted ved og gjennom den.» Disse ordene hadde Idas «far», Jørn Hurum, og hans forskerteam gjort klokt i å ta notis av.

Naturhistorisk museum påstår at Ida er «missing link». Men selv et godt bevart fossil som Ida er bare et dødt dyr, og hvilke dyr det stammer fra og hva det har fått av avkom, kan man ikke vite. Evolusjonister tolker fossile funn ut ifra hva de allerede har valgt å tro, når de plasserer fossiler over og under hverandre i et evolusjonistisk stamtre.

Den storslagne annonseringen av Darwinius masillae under feiringen av Darwins 200-års jubileum var en begivenhet evolusjonister normalt bare kan drømme om. Hurum og co. hadde en unik mulighet til å vise fram det ypperste av evolusjonistisk forskning, men valgte heller å kaste blår i øynene på massene med et fyrverkeri av påstander.

Naturhistorisk museum på Tøyen opplevde sommeren 2009 en dobling av antall besøkende, sammenlignet med fjoråret. I stedet for å demonstrere grundig forskning og god forskningsetikk, benyttet de anledningen til å bedrive en form for evolusjonistisk taqiyya, ved å presentere en villedende fremstilling av både sitt eget livssyn og kreasjonisme, slik vi har sett i denne utstillingen.

Til tross for at evolusjonister benytter seg av slike strategier – som ville vært overflødige hvis de hadde vitenskapen på sin side – utgir de seg for å være representanter for det vitenskapelige og rasjonelle, som utkjemper en kamp mot anti-vitenskapelige og religiøse fanatikere, kreasjonistene.

Mitt inntrykk er at mennesker som ikke vil tro på Gud griper til evolusjonslæren, ikke fordi de har satt seg skikkelig inn i hva den går ut på, så de vet at de står inne for den, men fordi de har behov for et sekulært alternativ til Bibelen og den bibelske skapelsesberetning.

Det kan tyde på at det ikke er så viktig hva alternativet består i, så lenge det fungerer som en buffer mot foruroligende spørsmål. For at det skal holde uønskede eksistensielle tanker effektivt på avstand, må det være allment akseptert, så sekulære mennesker unngår å stadig måtte forsvare sitt livssyn. Og fordi de utgjør en majoritet, har de en sterk posisjon til å diktere hva som skal være allment akseptert.

Økende sekularisering av samfunnet gjør at det kan oppfattes som reaksjonært å motarbeide noe som fremmer evolusjonslæren. Det er nok en av årsakene til at hypoteser og subjektive tolkninger av vitenskapelige funn får passere som beviser for evolusjonslæren, og at påpekte feil og avslørte vitenskapelige bedragerier ikke konsekvent blir luket vekk fra oppslagsverker og undervisningsmateriell. Det ser ut til å være mye lettere å nå ut til massene med dårlig evolusjonistisk forskning enn med god kreasjonistisk forskning.

Naturhistorisk museum – der det uvitenskapelige er vitenskapelig?

Hva tror du? Har alt oppstått fra ingenting? Det ubegripelig store universet vi befinner oss i, ble det til fordi ingenting eksploderte? Har all denne materien organisert seg av seg selv, til stjerner og planeter og til jorda som du bor på? Har liv oppstått fra døde ting? Har døde ting blitt til levende organismer som har utviklet seg til deg selv, din familie og dine venner? Tenk på erfaringene dere har sammen, samtalene dere har hatt og alt dere har ledd av, og hva med dine tanker, følelser og drømmer – tror du at alt dette kun er produkter av tilfeldige mutasjoner?

I løpet av de årene jeg har observert skapelse-vs-evolusjon debatten, har det blitt mer og mer tydelig for meg at det darwinistiske kulturimperiet ekspanderer først og fremst ved hjelp av en enorm mengde påstander som ikke er forankret i sunn vitenskap, og latterliggjøring og forvrengning av kreasjonisme. Det har denne utstillingen gitt oss gode eksempler på.

Bibelen og vitenskapen passer utmerket sammen.

Darwins lære kan være i en boble for seg selv.